Våkner sakte, motvillig,
åpner for sanseinntrykk,
hører vinden som går i kast
og regnet som kommer som små sjøer mot ruta.

Kryper ut av den varme dyna og ned i kjølig tøy,
kler på mye. Titter ut på prærieværet,
og lurer på om man heller skal bli hjemme.
Lurer ikke mer, trosser været, løper ut,
mottar himmelens dusj, det er mørkt og mye vind.

Kommer frem, går inn, det lukter varmt og sterkt.
Jobber ivrig, vil bli ferdig, vil opp og ut.
Vi ”snakker”, du er ikke helt enig – men det er jeg som bestemmer.
Til slutt.

Vi jobber sammen, får til, strever, får ikke til, trener, øver.
Kjenner kroppen jobbe. Så er det over – for i dag.
Vi går hver vår vei. Kjenner etter og kjenner
hvor heldig jeg er – som har tid og mulighet.

Takk for nå du firbente venn.

Drar hjem, for å hive meg i dusjen.

Lukter hest!