Det var ved en ren tilfeldighet jeg Snublet inn hit. Lite ante jeg den gang at det kun ett klikk unna – befant seg en hel verden av ord og nye bekjentskaper. Jeg Snublet inn til vår høye, mørke, kjekke på stol – og derfra var veien kort til vår Søtepenesnille

blonde.. og jeg leste, og leste, og leste meg inn i andres tanker og fant en flik av meg selv i en setning her og noen ord der. Delt tankespinn og varmende ord fylt med omsorg for mennesker man ennå ikke hadde møtt.

 

Tanken om å skrive noe selv, var meg ganske så fjern. Det er ikke jeg som skriver – har aldri vært. Storesøster derimot, har forfattet mangt et klokt ord oppigjennom og gledet oss med sine dikt, sine gode ord og varme hilsener. Men noen her inne dyttet meg litt utpå, og fortalte meg at det var på tide å skrive noe selv. Det er et år siden, et år med så mange slags møter med mange flotte mennesker… og jeg bærer dere med meg litt overalt… dere er vanskelig å forlate – om ikke umulig.. så jeg blir… gladelig.

 

En spesiell tanke en takk og en hyllest til Algrens Biler som mente jeg burde få min egen side.
Kjære Simonsen jeg er SÅ glad for at du dyttet og  jeg har ventet på en anledning til å presentere denne:

 

 

Nå i disse Google tider kjenner du antagelig til historien allerede, men jeg syns den kan deles. Og tenker at den bærer med seg noen ord om havet om det å reise og om kjærligheten… akkurat som Algrens Biler

 

 

http://www.isolda.info/fotoalbum/album06/default.asp

Tips oss hvis dette innlegget er upassende