I nattemørket
famler mine hender
uventet finner de trøst i hverandre
i det mine tunge tanker
omformes til et
inderlig ønske og en bønn
om at dager i lys og glede
skal følge disse tunge,
ugjennomtrengelige mørke
som omslutter deg.
Din smerte blir delt min,
men alikevel kan jeg ikke løfte den,
bære den vekk,
å la deg få slippe
opplevelsen..
men alikevel kan jeg ikke løfte den,
bære den vekk,
å la deg få slippe
opplevelsen..



6 kommentarer In " Jeg skulle så gjerne… "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
februar 24th 2009 at 10:29
Klemmer deg godt og holder rundt, kjære Søs – for dagene som har vært og nettene som kommer.
Vender Pusedamen over og setter igjen en tekopp – selv om den sikkert er kald innen du finner den her.
gid
Snuble:
glad for at du finnes.
Vi kan trenge det noen og enhver iblandt kjære Søs… å bli holdt.. når dagene er tunge og mørke…
Men det finnes en uendelig trøst bare i det å vite.. at det er noen… der ute – som holder sammen med oss.. i tunge dager og netter.
Takk for at du er du – og du vet… din te – blir aldri kald i mine hender.. den varmer uansett… for den varmer hjertet
Psssst… Vidunderet….
Blir du med ut….?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 25th 2009 at 10:07
alle kan vi trenge en god hånd å holde i
søke og finne trøst i
føle fellesskap og varme i
dele følelser i
eller bare å holde i
være stille i
Snuble:
En god venns hånd,
gjør ofte veien kortere, bakkene slakere og ferden varmere….
Delt glede – gir dobbel glede
Delt sorg – gir halv sorg
Å få lov å være den som holder – gir en glede – som halverer
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 25th 2009 at 10:17
Sterkt! Bak skyene stråler det alltid en sol, sies det, og jeg håper den snart vil varme og glede deg, og gjøre din hverdag lettere og lysere!
Hilsen fra sør.

Snuble:
Det å kanskje kunne få bidra til at noens hverdag får en anelse mer blått enn grått er vel verdt den største innsats. Man skal verne godt om sine venner, de har man jo tross alt valgt selv
Vi VET jo at det kommer dager etter denne som blir både lyse og varme… det er bare ikke alltid så lett å se… der i mørket…
Varme Snubleklemmer sendes sørover
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 26th 2009 at 19:47
Åh ja. Jeg vet. Må tenke på Eidsvåg/Eg ser…du kjenner den? Vi kan se smerten, men ikke ta den bort, bare “grine med”, og gå sammen med…og kanskje gjøre en bittebitteliten forskjell.
Kanskje.
Snuble:
Vet at du vet Pusen…
å kjenner den, og tenker at du verden – den så jeg ikke…
Men vi kan ikke annet enn å vandre med og felle de samme tårer
og tror og håper at en bitteliten forskjell – gjør det..
Det gjør jo… for oss…
Snubleklemmer og så glad for at du finnes
…så nære…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 27th 2009 at 08:05
Fint skrive dette Snublefot.
Vi kjenner vel alle på nattemørket innimellom,-då er det godt å ha nokon som går attmed,som veit.
Å vere til, bry seg med og om,kjenne på gjensidig varme,gi,få og sjå striper av lys-ja då er, og har gode medvandrarar.
Ynskjer deg ein god dag.
Snuble:
Takker deg Snublende kjære du
…og liker så godt ordet ditt… medvandrere
for det er jo akkurat det de er disse våre besteste venner
som vi verner om og som verner om oss…
De deler våre liv i alle bakker og humper og nettopp fordi… og på grunn av… bakker og humper… vil alltid gleden være det største
Medvandrere…
Fine du
Klemmer Snublende….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 2nd 2009 at 09:22
Vakkert snublefot
Jeg snublet innom deg etter at jeg la ut diktet mitt: Perle-mors-liv. Å skulle du sett…det handller om noe av det samme – mange dobbeltbetydninger for den som forstår.
Snuble:
…og tenk at jeg nettopp… samme dag… leste nettopp det.
leste og tenkte…
men fant ingen ord…
men ja, og livet i seg selv er fullt av dobbeltbetydninger
er bittelitt tom for ord her inne… i disse forvirrende dager
og bittelitt motløs… men jeg jobber med det
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende