Våre samtaler sitter fast
i et spindel av usagte ord.
De kleber seg til meg – ordene,
og vikler meg lenger og lenger inn.
Holder meg tilbake – fra samtalens enkelhet,
mens vevet blir tettere og mer ugjennomtrengelig,
mer klebrig.

Det gir meg duggdråper på tåkedager
som fukter mine kinn.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende