Komunikasjon og det å kunne uttrykke og forklare sine tanker,
følelser og ønsker er ingen selvfølge.
Det må læres, som alt annet i livet. Noe lærdom kommer med alderen,
men desverre hender det at alderen kommer helt alene.
Vår oppgave, som de ansvarsbeviste foreldre man jo liker å tenke
på seg selv som…, blir å formidle viktigheten av å kunne uttrykke
selv de innerste ønsker og tanker… for nåtid og fremtid…
og ikke så rent sjelden fortid…

For noen mennesker… og ikke minst _mellom_ noen mennesker
er dette den naturligste ting i verden. For andre – blir det en
konstant streven på let etter de rette ordene..
de “riktige” formuleringene.. og det å tørre å uttale.

Det jobbes en del med kommunikasjon i Snublehuset…
man vil jo så gjerne… at de yndige små – som absolutt ikke er små
lenger – men på full fart forbi sitt opphav – skal lære seg god
kommunikasjon… og se viktigheten av å kunne formidle sine tanker
og ønsker.

Det hender dog… at det å kunne utrykke sine tanker og følelser alikevel
ikke fører frem… noen ganger uvist av hvilken grunn.
Mens det andre ganger kun kan være et utslag av å ikke ville høre.
I slike tilfeller kan man bli nødt til å bruke andre utrykksformer.

For DET skal de ha Snublebarna…
De HAR uttrykt seg, på mange slags vis… i denne saken…
over LANG tid… og med STOR fantasi, i forhold til uttrykksmåte
(se nest siste punkt på lista)

Men nå syns det tydelivis det var nok med ymse forsøk,
så akkurat nå ser vår handleliste/beskjed tavle sånn ut:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende