Nattemørket glir ubemerket over i morgengry
mens varmen fra din utstrakt hånd gir nye hjerterom.
Morgengry blir ny dag
mens veien blir tilbakelagt
alt mens himmelens skyer
lager englevinger – som følger meg hjem.
Og jeg smiler med innsiden.
Snuble
Perler i sommersol, dandert utover fløyelsgrøntteppe itredd en sammenfattende tråd.
Skimrende, vakre personligheter, alle ulike - men med hver sin egen strålende glans.
Noen fortoner seg sterke klare og tydelige, andre mer forsiktige, beskjedne. Noen i fokus, andre mer difuse.
Knyttet sammen, sammenføyet av bokstaver, ord i bevegelse, ord gitt og ord fått.
Sammenknyttet…. forent – sitter vi der i solvarmen
og knyter små usynlige knuter i mellom perleradene så tråden blir sterkere.
Takk kjære Isdronning for at du samlet slikt et unikt og flott uvalg til et skimrende perlekjede.
Snublefot
Snuble er på ferie, en lang skvulpende en..
Og sånn ellers er jeg nok generelt litt “bortreist”
Jeg finner det vanskelig å sette sammen selv noen få valgte ord til beskrivelse av…noe…
ei heller tar jeg gode bilder – det er liksom ikke helt den store roen…
jeg Snubler litt flakkende omkring både med føtter og blikk…
og Snubler…
i kryssholdt, poter og tau… 
..og jo…jeg tar jo bilder… men det ser merkelig nok ut som om de fleste har fått en slags virus… av den underlige valpete sorten…
Snuble
Mars er lenge siden, tiden går…om enn noe sakte… når man befinner seg innhyllet i tåke.
Tåke kan være fint, forfriskende, bomullsinnpakkende og fuktig.
Denne tåken har vært vond, rødøyd, dråpedryppende, mørk og langvarig – men endelig ser det ut til at den slipper taket.
Livet kan gjennopptas, så også bloggingen… Øyebetennelsen er på retur og Snuble kan igjen vandre ut i sol og vips sommer..
Men hun vandrer sjelden alene… (mer…)
Snuble fikk denne flotte utmerkelsen fra Carpe og Amanda, og må bare innrømme å være skammelig sent ute – derfor utfordrer jeg heller ingen videre. Så her er de, de 7 mer eller mindre interessante fakta om meg selv…
Hvor interessante disse faktaene faktisk er… tviler jeg på… og tenker at det muligens er derfor jeg har brukt så lang tid… for jeg har Snublegrublet… innimellom sparkel, malerpøser, regnbuer og annet styr… men samme hvor mye jeg grublet så fant jeg bekymringsverdig lite interresant med egen Snublende person… (mer…)
Præriehuset er i forandring.
Vi river ned og bygger opp bit for bit.
Alle løse forstyrrende gjenstander som lar seg fjerne, er fjernet.
Veggene rensket lag for lag, tapet for tapet,
skrapet inn til det…. gamle… opprinnelige… innerste.
Det gjenstår å legge ny sparkel på gamle og nye sår,
skader og rifter, før det hele dekkes med nye lyse farger.
Maler vårt lille kompliserte univers med alle dets rifter og sår,
gamle og nye hull, sprukken panel og trekkfulle hjørner
i de lyseste regnbuefarger.
Rammer inn husets sjelevinduer.
Maler usynlige stjerner i tak og en engel i innerste hjørnet.
Tilbake står bunnen…. fundamentet,
grunnen…. fortsatt gammel… uendret… loslitt… utdatert…
enn så lenge….
Snublefot
Å bli kjent gjennom ord og knytte
uløselige sjelelige knuter.
Dele sorger og gleder.
Multiply and divide.
En gave som rommer et helt osean
av gyldne øyeblikk og stillestående tid.
Stillestående mens tiden beveges.
Jeg er et rikt menneske fordi Dine tanker
har gitt mine dager tilskudd av glede og ettertanke,
av samhørighet uten møte og betingelsesløs tillit.
Mitt hjerte har åpnet en ny dør som bare er din.
Mitt håp er at den får stå åpen lenge.
Alle mine gode tanker gir jeg deg min venn – alltid.
Snublefot
| m | ti | o | to | f | l | sø |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « sept | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
