Nattemørket glir ubemerket over i morgengry
mens varmen fra din utstrakt hånd gir nye hjerterom.

Morgengry blir ny dag 
mens veien blir tilbakelagt
alt mens himmelens skyer
lager englevinger – som følger meg hjem.

Og jeg smiler med innsiden.

Snuble

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Perler i sommersol, dandert utover fløyelsgrøntteppe itredd en sammenfattende tråd.
Skimrende, vakre personligheter, alle ulike - men med hver sin egen strålende glans.
Noen fortoner seg sterke klare og tydelige, andre mer forsiktige, beskjedne. Noen i fokus, andre mer difuse.  
Knyttet sammen, sammenføyet av bokstaver, ord i bevegelse, ord gitt og ord fått.
Sammenknyttet…. forent – sitter vi der i solvarmen
og knyter små usynlige knuter i mellom perleradene så tråden blir sterkere.

Takk kjære Isdronning for at du samlet slikt et unikt og flott uvalg til et skimrende perlekjede.

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

..og jo…jeg tar jo bilder… men det ser merkelig nok ut som om de fleste har fått en slags virus… av den underlige valpete sorten…

Snuble

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men hun vandrer sjelden alene… Snuble har fått dobbel..skygge.. sånn ca to skritt bak… eller forand…eller på kryss og tvers…eller innimellom Snublebena… vandrer en annen liten Vims. Like Snublende som sin matmor og  like vimsete.

Den vimsete har silkemyk pels…

Kanelfarget med sorte tupper…

Ører med bølger på…

Hale som logrer…

Stoooore poter…

Opptil flere…

Tilsammen fire…

 Og en sort snute…

Setter man alle disse bildene sammen, så får man verdens herligste Præriefrøken

 Den dagen hun ankom prærien, var hun ganske så liten og veide 9 kg .

Men etter å ha gjort et dypt innhugg i denne sekken….

…veier hun nå ca 15 kg og har vokst alldeles ut av
Pusedamens lånte redningsvest.
Ny vest er innkjøpt og om et måltid eller tre,
passer nok den nye vesten alldeles perfekt

Snuble gleder seg til en aktiv sommer!

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De skal ha for utholdenhet og standhaftighet Snublebarna… for de har brukt både tid…  krefter og kreativitet…

Som beskrevet på nest siste punkt her og igrunnen ganske mye her og altså nå også her:

Som viser Snublesnupps siste stunt

på badet….

på kjøkkenvifta…

på benken…

og på do….

…og skulle man sett, Vips liksom – etter bare ett år eller to, med intens påvirkning fra to iherdige Snublebarn…. så skal vi altså få en Voffs på Prærien!

Vi gleder oss vilt og hemmningsløst alle sammen, selvom… Snublemannen muligens syns den blir litt i største laget… Prærievoffsen.
Snuble selv syns den blir akkurat passe enklings… så Snuble ikke trenger å bøye seg stort for å klappe…

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Snuble ble utfordret av Lisa
og siden Lisa skrev:
“Og du -er- jo en av de gode, gamle.. på den gode måten. Bare fordi… du er en av dem jeg husker som.. en av de som liksom alltid har vært her (selv om du kom litt senere, men pyttsann..)”
følte Snuble seg underlig beæret over utnevnelsen og svarer på utfordringen raskere enn forrige innlegg tilsier.

Det heter seg at…”Snubler man for kjærligheten kan man reise seg igjen, faller man er det for alltid”.

Nå skal det sies at Snuble sjelden faller, sånn på den måten… hun lar seg ofte begeistre….og Snubler gjør hun jo på så …mange måter… men faller – det gjør sjelden Snuble. Skulle det likevel skje… blant de få mannlige bloggerne her inne, tror jeg muligens dette ville være noen av kandidatene…
i random rekkefølge that is…

• Revolvermann, fordi mannen er utrolig mye mer oppegående enn de første blogginnleggene hans ga inntrykk av… og fordi han ikke helt lykkes med å prøve å skjule sine noe mykere sider. Dessuten har han en Hasienda og jeg liker Bergen… hvilket i dette tilfelle er grunn god nok for litt Snublings

• Villbåstingen, fordi han bor prærielike og i bunn og grunn virker som en utrolig likandes kar og så har han støvler og cowboyhatt hvilket også er Snublingsgrunn så bra som noen

• Lordofwar, fordi han kalte seg lord og fordi han vet hvor kantarellene er og fordi han tar de mest fantastiske bilder, og selvom han blogger på andre steder nå, tror jeg absolutt han kvalifiserer til litt Snublings

• Grunde, fordi han har en skriftelig humor som Snuble har sans for og fordi jeg digger denne: “Høy mørk og kjekk hvis jeg står på en stol, skrur av lyset og juger.. Beauty is just a light switch away”
  For hans mykere betraktninger, og fordi han villedet meg inn hit – inn the first place….og fordi Grunde er Grunde og det holder i grunnen.

• MannAndersen, fordi jeg blir Snublende nysgjerrig på en mann som får med seg så mange kvinnelige detaljer og kan beskrive de. Snublegrunn god nok det, skulle jeg mene.

Hadde jeg skullet Snuble blandt kvinnelige bloggere derimot hadde nok listen blitt mye lengre…

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Snuble fikk denne flotte utmerkelsen fra Carpe og Amanda, og må bare innrømme å være skammelig sent ute – derfor utfordrer jeg heller ingen videre. Så her er de, de 7 mer eller mindre  interessante fakta om meg selv…

Hvor interessante disse faktaene faktisk er… tviler jeg på… og tenker at det muligens er derfor jeg har brukt så lang tid… for jeg har Snublegrublet… innimellom sparkel, malerpøser, regnbuer og annet styr… men samme hvor mye jeg grublet så fant jeg bekymringsverdig lite interresant med egen Snublende person…

• Jeg er alltid sent ute, enten i siste liten eller for sent – som nå, for alle har vel egentlig lest seg ferdig på denne føljetongen. Men jeg holder ord – har jeg sagt at jeg kommer, gjør jeg det – jeg vet bare ikke… når. (å dette er jo neppe interessant for andre enn de som eventuelt… venter på Snuble) slik som Snublemannen har gjort i årevis…helt siden vi møttes og til og med på brylluppsdagen, ennå Snuble dyrt og hellig hadde lovet presten å komme presis – det måtte jeg nemmlig for å få han til å ringe med kirkeklokkene – vilket han gjorde… jeg hørte de… helt hjem! :-S

• Jeg er perfeksjonist, det ligger i genene vistnok og er til tider både frustrerende og irriterende fordi jeg ikke greier å slurve – annet enn muligens med husvask og rengjøring generelt.. (noe som sikkert også er lite interessant for de som slipper å omgås meg… altså de aller fleste bloggere) og hvor håpløst det faktisk er – finner man ut når man skal pakke 48 sånne små kalendergaver og ikke greier å la være å matche både papir, bånd og kalender. Da ristes det mye på Snublehodet. Men hjelper det? Nope!

• Jeg er allergisk – mot mye! Blomster, gress, hest, hund, katt, dun osv. Derfor har jeg sånn ca to mål gress rundt præriehuset, jobber daglig med nesa oppi blomster, tar jevnlige rideturer og for ikke å forglemme -  jeg er matmor til Pusedamen. Jeg har akkurat vært til kontroll på Riksen og fått klassifisert min allergi som helårsvariant på grensen til astma, av en ikke synlig imponert lege. Så nå har vi besøkt en hundeoppdretter!

• Jeg elsker gamle ting med sine kriker, kroker, snirkler, blonder og utskjæringer og skulle gjerne gått med snøreliv og krinolinekjoler, sånn rent bortsett fra at det er vanskelig å klatre (i trær å sånn… ) med slike klær.

• Jeg drømte som liten om bli kunstløperske som stor. Ikke fordi jeg var spesielt god verken til å danse eller gå på skøyter og slett ikke på grunn av draktene med glitter og fjas… men bare fordi det så så utrolig fint ut å få blomster kastet ned på isen til seg. De gjorde mye det før – nemmlig!

• Jeg var i mine unge dager fast bestemt på å bli fotograf, men jeg kom ikke inn på fotolinja. Det nærmeste jeg kom var å bli kjæreste med den kjekkeste gutten på fotolinja og å jobbe tre måneder hos et eldre ektepar som drev fotoforretning i Hegdehaugsveien.

• Jeg har fått stor sans for det kinesiske ordtaket “vær forsiktig med hva du ønsker deg, det kan gå i oppfyllelse” etter at Snublemannen og jeg i brylluppsgave mottok en stk stor eske med pustehull, som viste seg å inneholde en stor hvit gås og to små gule nøster. Jaddda…

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Præriehuset er i forandring.
Vi river ned og bygger opp bit for bit.
Alle løse forstyrrende gjenstander som lar seg fjerne, er fjernet.
Veggene rensket lag for lag, tapet for tapet,
skrapet  inn til det…. gamle… opprinnelige… innerste. 
Det gjenstår å legge ny sparkel på gamle og nye sår,
skader og rifter, før det hele dekkes med nye lyse farger.
Maler vårt lille kompliserte univers med alle dets rifter og sår,
gamle og nye hull, sprukken panel og trekkfulle hjørner
i de lyseste regnbuefarger.
Rammer inn husets sjelevinduer.
Maler usynlige stjerner i tak og en engel i innerste hjørnet.
Tilbake står bunnen…. fundamentet,
grunnen…. fortsatt gammel… uendret… loslitt… utdatert…

enn så lenge….

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å bli kjent gjennom ord og knytte
uløselige sjelelige knuter.
Dele sorger og gleder.
Multiply and divide.
En gave som rommer et helt osean
av gyldne øyeblikk og stillestående tid.
Stillestående mens tiden beveges.
Jeg er et rikt menneske fordi Dine tanker
har gitt mine dager tilskudd av glede og ettertanke,
av samhørighet uten møte og betingelsesløs tillit.
Mitt hjerte har åpnet en ny dør som bare er din.

Mitt håp er at den får stå åpen lenge.
Alle mine gode tanker gir jeg deg min venn – alltid.

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er høst i kaoshagen.
Jeg lemper råtten, mosegrodd, kløyd bjerkeved fra en sirlig stabel
over i trillebår sammen med et utall brustne drømmer.

Veden som ligger nærmest jorden smuldrer og faller fra hverandre
når den flyttes. Blir til kanelbrune fuktige vedtrevler mellom fingrene
mine, de er myke, bøyelige og ikke lenger faste og standhaftige
slik bjerkeved skal være.

Jeg lemper og kaster og gjør plass til nye tanker og ny vekst.
Forsøker samle opp restene, gjøre rent bord, men noen biter
blir likevel liggende tilbake sammen med bruddstykker
av drømmer som aldri ble.

Præriehuset har to piper, men ingen peis. 
Senere – er forbi.

Nå finnes bare fremovertiden.

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De renner av meg som sure oppstøt – ordene,
kravene om innblikk, om det å bli forstått.
Jeg føler meg bare utakknemmlig og slem
der jeg fremlegger egen tankegang, som en sannhet
som krever mer – krever en annen dybde.
Ordene på kanten av det usminkede treffer,
og gir deg glimt av erkjennelse.  

Jeg kjenner meg matt
av begrensningen sannheten i sin uutalthet gir meg.
Greier ikke få deg til å se med mine øyne, gir meg over
og lar meg fange av ennå en natt.

Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En stemning som treffer hjertets sårhet
i takt med klokkenes slag.
Det ringes inn til det innerste,
til roten, av det såre.
Jeg kjenner det, kjenner på det,
alle de triste og følelsesladede tankene.
Om det å være og kanskje aller mest
om det å ikke være - tilstede.
Kjenner savnet av noe… av noen. 
Kjenner avtrykket og varmen
av den klemmen jeg ikke viste at jeg så sårt trengte.
Den som overrasket meg,
når jeg trodde min verden sto i ro i øyeblikket.
Kjenner på alt som forsøkes holdes på plass -  
som vokser og strever. Søker noe å hvile blikket på.
Finner det difuse faste i lyset som siver inn
og kjenner noe falle til ro, før det igjen velter opp
akkompagnert av en klar trompetsolo som treffer alt
når tonene fra Louis ”It’s a wonderful world”
innhyller meg
og min demning brister… på ny.

 Snublefot

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For noen mennesker… og ikke minst _mellom_ noen mennesker
er dette den naturligste ting i verden. For andre – blir det en
konstant streven på let etter de rette ordene..
de “riktige” formuleringene.. og det å tørre å uttale.

Det jobbes en del med kommunikasjon i Snublehuset…
man vil jo så gjerne… at de yndige små – som absolutt ikke er små
lenger – men på full fart forbi sitt opphav – skal lære seg god
kommunikasjon… og se viktigheten av å kunne formidle sine tanker
og ønsker.

Det hender dog… at det å kunne utrykke sine tanker og følelser alikevel
ikke fører frem… noen ganger uvist av hvilken grunn.
Mens det andre ganger kun kan være et utslag av å ikke ville høre.
I slike tilfeller kan man bli nødt til å bruke andre utrykksformer.

For DET skal de ha Snublebarna…
De HAR uttrykt seg, på mange slags vis… i denne saken…
over LANG tid… og med STOR fantasi, i forhold til uttrykksmåte
(se nest siste punkt på lista)

Men nå syns det tydelivis det var nok med ymse forsøk,
så akkurat nå ser vår handleliste/beskjed tavle sånn ut:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre samtaler sitter fast
i et spindel av usagte ord.
De kleber seg til meg – ordene,
og vikler meg lenger og lenger inn.
Holder meg tilbake – fra samtalens enkelhet,
mens vevet blir tettere og mer ugjennomtrengelig,
mer klebrig.

Det gir meg duggdråper på tåkedager
som fukter mine kinn.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…og kun det…

…på så mange måter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med favnen full av sommerens peoner hyller jeg deg…

Hipp hipp og hev ditt høystettede bobleglasset til en
Gratulasjon og hilsen på dagen til hun som passer på oss alle.
Hun som alltid er full av godord, varmende tanker, bilder som gir sjelen ro,
en god kopp te, et lite glass, et lunt smørbrød eller en kakebit.

Men aller aller mest er hun OMSORG med store bokstaver,
et ocean av klemmer og raushet, forståelse, trøst og velmenende råd.

Kjære gode aller aller besteste Mummse Søss
vi er så inderlig glad i deg.
Måtte dagen gi deg det aller beste den har å by på,
fra alle himmelretninger
og på alle mulige og umulige måter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende