De tenkte tankers tid
tar oss med inn i nattens himmelrom
lar oss tenne våre stjerner på ny
og lar vår glans
lyse opp de mennesker
som beriker våre liv
bare ved å være…
Snublefot
Hjertebiter
Det finnes ord
som gir ro
til løse hjertebiter
og binder sammen det usagte
med tanker
om tider som skal komme.
som gir ro
til løse hjertebiter
og binder sammen det usagte
med tanker
om tider som skal komme.
Snublefot
Komposterte tanker
Det er høst i kaoshagen.
Jeg lemper råtten, mosegrodd, kløyd bjerkeved fra en sirlig stabel
over i trillebår sammen med et utall brustne drømmer.
Veden som ligger nærmest jorden smuldrer og faller fra hverandre
når den flyttes. Blir til kanelbrune fuktige vedtrevler mellom fingrene
mine, de er myke, bøyelige og ikke lenger faste og standhaftige
slik bjerkeved skal være.
Jeg lemper og kaster og gjør plass til nye tanker og ny vekst.
Forsøker samle opp restene, gjøre rent bord, men noen biter
blir likevel liggende tilbake sammen med bruddstykker
av drømmer som aldri ble.
Præriehuset har to piper, men ingen peis.
Senere – er forbi.
Nå finnes bare fremovertiden.
Snublefot
Tankespinn i måneskinn
De renner av meg som sure oppstøt – ordene,
kravene om innblikk, om det å bli forstått.
Jeg føler meg bare utakknemmlig og slem
der jeg fremlegger egen tankegang, som en sannhet
som krever mer – krever en annen dybde.
Ordene på kanten av det usminkede treffer,
og gir deg glimt av erkjennelse.
Jeg kjenner meg matt
av begrensningen sannheten i sin uutalthet gir meg.
Greier ikke få deg til å se med mine øyne, gir meg over
og lar meg fange av ennå en natt.
Snublefot
Trompet og brustne demninger
En stemning som treffer hjertets sårhet
i takt med klokkenes slag.
Det ringes inn til det innerste,
til roten, av det såre. (mer…)
Bak lukket dør
Alle mine lukkede rom har en dør inn
som kan stenges bak min rygg
og gir meg tid og mulighet til selvinnsikt.
som kan stenges bak min rygg
og gir meg tid og mulighet til selvinnsikt.
Livet fortoner seg ofte enklere der inne
med kun mine 4 vegger
ingen vinduer til utsikt eller innsyn.
Men rommet har kun en dør
og må forlates som man kom
gjennom samme dør.
Man trer ut i lyset og alle klare tanker
fra “der inne” smuldrer.
Innsikt blir igjen til løsrevne tanker
og bruddstykker av de gjemte…
Kriblendesommerkrøll
På en tidlig sommereng ligger et bilde
som ikke forringes av nåtid.
Krøller på strå og latter mot himmelblå himmel
i et evighetsøyeblikk.
som ikke forringes av nåtid.
Krøller på strå og latter mot himmelblå himmel
i et evighetsøyeblikk.
Sommerfugler som ikke slippes fri
etter evige forsøk – en låst kribling
som blir,
og forblir
Innrammede minnebilder
fra tiden som aldri var…
Duggdråper på tåkedager
Våre samtaler sitter fast
i et spindel av usagte ord.
De kleber seg til meg – ordene,
og vikler meg lenger og lenger inn.
Holder meg tilbake – fra samtalens enkelhet,
mens vevet blir tettere og mer ugjennomtrengelig,
mer klebrig.
Det gir meg duggdråper på tåkedager
som fukter mine kinn.
